Trude Jacobsen

Hvem er du og hva brenner du for?

Jeg er en ildsjel på 50, og mor til fem barn i alderen 7 til 26 år. Grunnlegger og generalsekretær i Dråpen i Havet, som jobber i flyktningleirer i Hellas og Bosnia, med mål om en bedre verden.

Hva brenner du for?

Jeg brenner for å gjøre hverdagen litt bedre for de mange menneskene som befinner seg i Hellas, og som lever under elendige forhold. Siden jeg etablerte hjelpeorganisasjonen, etter en reise til øya Lesvos sensommeren 2015, har vi koordinert flere enn 7500 frivillige hjelpearbeidere til Hellas, fra hele 70 land!  I begynnelsen besto arbeidet av å ta imot de dårlige båtene stappfulle av flyktninger langs kysten på de greske øyene. Våre hjelpearbeidere reddet liv, tok mot babyer som ble født på strendene og møtte menneskene som flyktet fra krig og terror med medmenneskelighet og solidaritet. Organisasjonens virkeområde har vokst ekstremt mye på disse årene, og vi har fått et stort ansvar i leirene vi jobber i. Vi har et høyt fokus på undervisningstilbud, humanitær hjelp, integrering og samhold. Vi jobber nå på fem ulike lokasjoner i Hellas og Bosnia. Alle lokasjonene er i tett samarbeid med lokale innbyggere, myndigheter og organisasjoner. 

Jeg brenner for å få ting gjort, ikke bare være en tilskuer til den endringen vi virkelig trenger for å skape en bedre verden. En verden der likeverd og solidaritet kommer i fremste rekke. Jeg brenner særlig for mødre og barn på flukt. Som mor til fem barn, lider jeg når jeg ser kvinner som tilbringer barseltiden i en støvete, overfylt teltleir, ofte adskilt fra sine kjære. Eller når foreldre ikke har noe tilbud om skolegang til sine barn. Fakta er at om lag 60 % av flyktningene som har ankommet Hellas de siste årene er kvinner og barn. Og jeg har et hjerte som brenner for frivilligheten. Det er mange måter å bruke sine ressurser på for en bedre verden, og det å få bidra til samfunnsnyttige prosjekter i felleskap med andre, er noe som gir mer livsglede, samhold og verdi i hverdagen. Innsatsen vi opplever fra frivillige bidragsytere er så helhjertet og ekte.

Hvorfor tror du at du er nominert til Årets Ladejarl?

Jeg tror jeg er nominert til Årets Ladejarl fordi flyktningsituasjonen vi har vært vitne til de siste 6 årene har kommet nær oss og har krevd folk som faktisk gjør noe, slik vi ser i Dråpen-nettverket. Vi har vært vitne til den største folkevandringen på europeisk jord siden 2. verdenskrig, og mye av hjelpen som har vært gitt har vært håndtert av nye, humanitære organisasjoner med stort fokus på handling og nye effektive løsninger. Dette har Dråpen i Havet fått til. Jeg tror jeg er nominert fordi jeg har gått foran som et eksempel og vist at alle kan gjøre en forskjell, og fordi Dråpen i Havet gjør det enkelt for alle å hjelpe, uavhengig av nasjonalitet, religion og utdannelse. Et samarbeid der flyktninger, internasjonale feltarbeidere og etter hvert mange ansatte jobber side om side.  En av grunnene til nominasjonen kan være fordi jeg fortsetter å ha fokus på arbeidet vi sammen gjør for tusenvis av mennesker på flukt på de greske øyene og fastlandet, og nå også Bosnia. Et fokus det kan være krevende å holde over tid, særlig når medienes søkelys har sluknet, når pandemi gjør at man må tenke helt nytt, og når forutsetningene for humanitært arbeid blir stadig mer krevende.

Fortell kort om hvordan du jobber og leder verdibasert:

Det er viktig for meg å vise at ALLE kan hjelpe mennesker på flukt. Jeg arbeider verdibasert ved at jeg gir tillit til de som er tettest på kjernevirksomheten som gjøres i feltet. Jeg liker selv å være tett på alt vi gjør fordi jeg oppriktig bryr meg om både prosess og sluttresultat, men jeg trenger ikke være den som tar avgjørelsene så lenge jeg er trygg på at avgjørelsene tas av mennesker med rette verdier og fokus.  Hver og en av de 7500 frivillige feltarbeiderne har bidratt med en liten byggestein i Dråpen i Havet. Alle har bidratt med det de kan best. Leger har gitt medisinsk hjelp, klovner har fått frem smilene hos barna og lærerne har undervist. Side om side har vi tatt imot båter med våte og kalde mennesker. Sammen har vi utviklet undervisningsopplegg for barn som ikke får skolegang og gitt datainnføring til kvinner som ikke før har brukt pc. Vi har gitt enslige mindreårige barn på flukt et pusterom fra den krevende hverdagen i Moria flyktningleir. Vi har fått på plass fotballag i de fleste leirene vi har jobbet, fordi idrett og lagånd er en verdi som bygger samhold mellom mennesker fra ulike kulturer. De frivillige feltarbeiderne har kommet fra 70 ulike nasjoner, og har hatt et aldersspenn fra 16 – 77 år. Vi lar både flyktningene og våre frivillige delta aktivt med både ideer og planlegging av hjelpearbeidet, og slik har vi fått utrettet enormt mye. Jeg stoler på at de vi har i felt, sammen med de som bor i leirene, kjenner behovene best og er best rustet til å iverksette nødvendige aktiviteter. Samtidig har vår administrative stab, både i Norge og på vårt greske kontor etablert gode retningslinjer og rutiner, med rammer som gjør det enkelt å være fleksibel. Fleksibiliteten er vår styrke, da behovene og muligheten endrer seg raskt i flyktningleirene. Vi har gitt flyktninger og internasjonale feltarbeidere med kompetanse innen planlegging, arkitektur og byggearbeid tillit, og muligheten til å bygge samfunnshus med bibliotek, systue og klasserom, et hus som fort ble selve «hjertet i leiren».  

Vi har gitt frivillige feltarbeidere med god kompetanse innen it- og logistikk tillit og mulighet til å revolusjonere distribusjon i flyktningleirer ved å utvikle et helt nytt konsept for distribusjon; Drop Shop. Dette fungerer som en butikk der vi har vår egen digitale valuta ”Drops”. Slik kan flyktningene selv ”handle” det de trenger, når de trenger det. De slipper køer og de slipper å få utdelt klær og sko som hjelpeorganisasjonene har valgt ut for dem. Feltarbeiderne for Dråpen i Havet kommer hjem, nesten uten unntak, med et ønske om å gjøre enda mer for mennesker på flukt eller andre vanskeligstilte. Takknemligheten for å få være en «dråpe» er stor.    Mange feltarbeidere reiser i felt igjen og igjen, noe som i seg selv er ganske utrolig, da alle må dekke egne kostnader i forbindelse med arbeidet. De gjør det fordi det å få lov til å gjøre noe meningsfylt sammen med andre, har en enorm verdi i seg selv. Organisasjonen har blitt til det den er i dag, nettopp fordi terskelen for å få lov til å bidra med både feltarbeid og utvikling har vært lav, og fordi våre dyktige og fremoverlente feltkoordinatorer og administrative stab virkelig legger både sjel, hjerte og hjerne i arbeidet.