Heidi Bjerkan

Hvem er du?

Jeg er kokk, restauratør og menneske med en sterk tro på at mat kan være en kraft for endring. Jeg har jobbet med restaurant og mat i mange år, men for meg handler det egentlig om mye mer enn det som skjer på kjøkkenet.

Jeg er opptatt av hvor maten kommer fra, menneskene som produserer den, hvordan vi tar vare på jorda og hvordan vi kan bruke mat til å skape gode møter mellom mennesker. Gjennom Credo har jeg fått muligheten til å utforske hvordan mat, kunnskap, håndverk og bærekraft kan henge sammen.

Jeg tenker mye på hva slags verden og matsystem vi skal gi videre til senere generasjoner.

Hva er det som driver deg til å gjøre det du gjør?

Jeg drives av nysgjerrighet. Av mennesker. Og av en sterk tro på at vi kan gjøre ting litt bedre hvis vi tar oss tid til å forstå hvordan alt henger sammen.

Jeg blir utrolig inspirert av kunnskap! Vi trenger flere arenaer hvor vi kan stoppe opp og lære. Mat er noe alle har et forhold til, og derfor er mat en fantastisk måte å snakke om større spørsmål på – om natur, ressursbruk, kultur, helse, fellesskap og ansvar. Maten vi spiser, og kunnskapen vi har om den, kan også være en viktig del av løsningen på mange av helseutfordringene vi står overfor. 

Kunnskap kan være et viktig verktøy for å utjevne sosiale forskjeller. Når kunnskap tilgjengeliggjøres og man gir flere mulighet til å lære gjennom praktiske og relevante erfaringer, vil mennesker kunne ta bedre valg for seg selv og andre.

Hva er det du ønsker å forandre eller oppnå – og hvorfor er akkurat dette viktig for deg?

Jeg ønsker å bidra til mer kunnskap og bevissthet rundt maten vår – hvor den kommer fra, hvem som produserer den og hvilken verdi den har. 

Når vi bruker råvarer og matlaging som utgangspunkt allerede i tidlig alder, og særlig i skolen, kan vi skape en annen inngang til læring. For mange er det lettere å tilegne seg kunnskap gjennom noe praktisk og konkret, samtidig som mat kan være en tverrfaglig arena for læring – fra natur og bærekraft til økonomi, kultur, helse og håndverk.

Jeg mener vi må investere i den yngre generasjonen, fordi de er fremtiden. Ved å gi barn og unge kunnskap, praktiske ferdigheter og forståelse for maten og ressursene rundt oss, kan vi gi flere mulighet til å mestre og delta. Jeg ønsker å bygge broer mellom generasjoner, mellom teori og praksis og mellom kunnskap og muligheter.

Kan du fortelle om et øyeblikk som minnet deg på hvorfor arbeidet ditt betyr noe?

Det skjer ofte i de små møtene.

Det kan være når en ung person som kanskje ikke har hatt noe særlig forhold til mat eller råvarer, plutselig får lage noe selv og oppdager at det faktisk er spennende. Eller når et barn smaker på noe de aldri har smakt før og begynner å stille spørsmål: Hvor kommer dette fra? Hvem har laget det? Hvordan er det laget? 

Da kjenner jeg at dette handler om noe større enn en restaurant.

Jeg husker også mange møter med produsenter som har minnet meg på hvorfor det er viktig å løfte fram det de gjør. Når du ser hvor mye arbeid, kunnskap og kjærlighet som ligger bak en råvare, får du et helt annet forhold til maten.

De øyeblikkene gjør meg ydmyk. De minner meg på at jobben først og fremst handler om å ta vare på noe og gi det videre.

Hva har menneskene du møter gjennom arbeidet ditt lært deg?

De har lært meg å være nysgjerrig og ydmyk.

Jeg har lært at det finnes utrolig mye kunnskap utenfor de stedene vi vanligvis leter etter den. En bonde, en fisker, en produsent eller en håndverker kan sitte på kunnskap som det har tatt et helt liv å bygge opp.

Jeg har også lært at ingen får til store endringer alene. Det er gjennom samarbeid og gjennom å dele kunnskap at vi kommer videre.

Og så har menneskene jeg møter lært meg å verdsette tålmodighet. Naturen kan ikke effektiviseres på samme måte som alt annet. Råvarer trenger tid. Mennesker trenger tid. Det tror jeg vi trenger å bli flinkere til å akseptere og omfavne.

Hva håper du arbeidet ditt har ført til om ti år?

Jeg håper at jeg har vært med på å skape en større forståelse og stolthet av naturen, maten og menneskene som produserer den. 

Jeg håper at flere unge har fått et forhold til råvarer, matlaging og håndverk som kan hjelpe dem med å ta riktige valg for seg selv og andre. At flere vet hvor maten kommer fra, og at flere føler ansvar og ydmykhet for det vi har rundt oss. 

Jeg håper også at jeg har klart å bygge noe som lever videre – kunnskap, relasjoner og en kultur for å ta vare på råvarene, produsentene og hverandre.