Petter Nyquist

Hvem er du?

Jeg er en person som er lidenskapelig opptatt og nesten har opparbeidet meg en slags  avhengighet av å skape lyspunkt i hverdagen for mennesker som er i utfordrende  situasjoner. Samtidig er jeg en nysgjerrig fyr som hele tiden ønsker å lære og forstå mer av  hverdagen til disse menneskene og for meg som praktiker føler jeg at det beste er å være  der hvor de er: i området der de bor, være med på legebesøk, i rettsaker, hjemme hos dem,  på institusjoner og lavterskeltilbud. 

Hva er det som driver deg til å gjøre det du gjør? 

Det er menneskene og menneskemøtene som driver meg, det at jeg ved enkle grep som å  bare gi litt av min tid, kan utgjøre en stor forskjell i hverdagen til noen. At jeg i en utfordrende  hverdag kan være med å skape håp. Det fineste jeg vet er når man opplever at folk kan  vokse og utvikle seg over tid , samtidig å se at de finner hverdagen mer meningsfull. 

Hva er det du ønsker å forandre eller oppnå – og hvorfor er akkurat dette viktig for  deg? 

Jeg tror det er utrolig viktig å møte menneskene bak og ikke dømme de bare basert på  utseende og omgivelsene. En tidligere kompis av meg som solgte gatemagasinet =Oslo  syns jeg sa det veldig fint; «Alle tror det å selge =Oslo bare handler om de lenga, det handler om noe enda mer. Det handler om møte mellom mennesker. Møter som kanskje ellers ikke ville funnet sted, dersom jeg ikke hadde stått med det bladet i hånda. Det å selge  et gatemagasin er egentlig en invitasjon til en samtale, noe som ofte er sterkt undervurdert.» 

Kan du fortelle om et øyeblikk som minnet deg på hvorfor arbeidet ditt betyr noe? 

Gjennom de siste snart 12 årene hvor jeg har vært engasjert er det vanskelig å trekke frem kun ett øyeblikk. Men et fint eksempel var da jeg valgte å lære meg å klippe hår for  halvannet år siden – og siden den gang har jeg klippa gratis ca. 150 personer. Gjennom  disse hårklippene har jeg sett selv hva denne timen kan bety, det å gi folk et lite avbrekk, det at de føler et fysisk nærvær, føler seg sett og hørt og ikke minst at de får en ny hårsveis og  føler seg fine. 

Hva har menneskene du møter gjennom arbeidet ditt lært deg? 

Jeg er evig takknemlig for alt jeg har lært av disse menneskene og den tilliten de har gitt  meg. Det handler om at de har delt av sin hverdag, som også til tider er sårbare ting. Jeg har  lært å være mye mindre dømmende og mer nysgjerrig på dem som mennesker og at man 

aldri kan vite hva som ligger bak, da mange av de har opplevd ting jeg ikke en gang kan  forestille meg. Men samtidig enormt mye om håp og livsglede på tross av en krevende  livssituasjon. Det viktigste de menneskene har lært meg er at det å bli sett og behandlet som  et helt vanlig menneske kan bety utrolig mye.  

Hva håper du arbeidet ditt har ført til om ti år? 

Håper først og fremst arbeidet mitt kan bidra til at vi ser litt annerledes på mennesker som  står utenfor og at vi møter dem på lik linje med alle andre. At vi kan være litt rausere med  hverandre på tross av ulikenene. Nok en gang har jeg lyst til å referere til min tidligere kompis på gata; «Vi er så utrolig flinke vi mennesker til å lete etter forskjeller hos hverandre. Tenk om vi heller hadde starta å lete etter det vi har til felles og bygget videre på det.»