Asgeir Føyen

Hvem er du?

Spør du om personlighet og stil er jeg en uavhengig, tydelig og energisk leder som drives av verdier og sosialt entreprenørskap. Beskrives som en solid og troverdig medspiller med stor gjennomføringskraft. Når det kommer til kommunikasjon og relasjon er jeg direkte, men lyttende. Har et ekstra hjerte for de som faller utenfor, og er opptatt av å gi håp og styrke andres livsmestring.

Min tilnærming er å være utforskende og ukonvensjonell i møte med vanskelige utfordringer. Kombinerer et sterkt samfunnsengasjement med selvrefleksjon.

Helt fra jeg var barn har jeg hatt en tendens til å inkludere andre barn i klassen som ikke var som de andre. Opp igjennom har jeg tatt på meg utfordringer som jeg mange ganger ikke har hatt kunnskap eller erfaring for å kunne gå løs på med sikkerhet om at jeg ville lykkes. Det har ført meg til bratte og vanskelige læringskurver både i internasjonalt og hjemlig arbeid. Det har formet meg og jeg tror det har bidratt til å bygge en karakter av utholdenhet som kan stå igjennom vanskelige prosesser, samtidig en erkjennelse av egne begrensninger. Jeg har erfart at det som synes umulig kan være mulig og at i de fleste tilfeller kan usikkerhet og personlig risiko/offer være nødvendig for endring. Jeg har ikke søkt karriere, men oppdrag som jeg kunne tenke meg å bidra til å endre. 

Hva er det som driver deg til å gjøre det du gjør?

Der er mange ting som driver meg. JEg motiveres av å oppdage å ta tak i samfunnsutfordringer som virker vanskelig å endre. Det gir meg energi er å bidra med konkrete løsninger og se at systemer eller menneskeliv endres til det bedre, får inspirasjon og drivkraft. Jeg eg erfarer at mennesker blir med på reisen, bedrifter, sparebankstiftelser og kommuner. På tross av krevende og langdryge prosesser så viser dette at vi er på «sporet» av noe som samfunnet trenger. 

Noen andre punkter som kan være nyttig å notere seg:

Lederutfordringer

• Systemmotstand og ressursmangel: Utvikling av nye samfunnsløsninger har gitt tøff motstand, lite ressurser og i perioder en ensom lederrolle. Det har vært situasjoner hvor det har virket umulig å komme videre og hvor det kunne være fristende å gi opp.
• Sterk indre overbevisning: En dyp tro på samfunnsnytten har vært helt nødvendig for ikke å gi opp i kritiske perioder.

Tillitsbasert lederskap

• Gjensidig tillit: Har vært avgjørende å ta «sjansen» på å gi medarbeidere tillitt og ansvar. Erfarer at jeg i hovedsak har blitt møtt med tillit av andre. Har vært avgjørende for å snu det tilsynelatende umulige til mulig. 
• Tidskrevende forankring: Det tar rundt to år å etablere Skolegårdmodellen i en ny kommune fordi bred politisk og administrativ forankring kreves for et langsiktig, forutsigbart og stabilt tilbud til målgruppen.
• Lokal delegering: Arbeidet organiseres gjennom å etablere en lokal Skolegård stiftelse m. Vertskap, styre og ledelse som får full tillit og ansvar for økonomi og drift. Vertskapet flytter inn på gården og det utvikles naturlig et sterkt eierskap. Vertskapet holder i visjonen og verdigrunnlaget og setter sitt preg på utviklingen av hver Skolegård, på øvrige medarbeidere og utvikling av selve gården med sosialt entreprenørskap, m.m.
• Sentral støtte: Skolegårdsentralen Sti er etablert for å sikre kompetanse, opplæring og felles samlinger på tvers av gårdene. Leder er trent opp til dette formålet ved å arbeide 10 år først med Skolegård på Abildsø gård. 

Utvikling av nye ledere

• Nye lederteam: Hver lokasjon krever et komplett nytt lederskap med styre, daglig ledelse og vertskap.
• Praktisk opplæring: Nye ledere må hospitere på en etablert Skolegård før de setter i gang på egen gård. De får tett oppfølging over tid for å sikre et beste mulig lederskap.

Feil som oppstår

• Psykologisk trygghet: Medarbeidere blir invitert til å dele feil. De skal være trygge på å dele feil og uønskede situasjoner.
• Felles læring: Feil håndteres i fellesskap for å lære av dem og korrigere kursen raskt.

Hva er det du ønsker å forandre eller oppnå – og hvorfor er akkurat dette viktig for deg? 

Jeg ledet en ledergruppe i mange år en forhandlingsprosess (Vannressurser) og ledertreningsprogram i Midtøsten (Israel, Palestina, Jordan, også Syria, Irak, Libanon, Tyrkia.) – Mange relasjoner holdes varme også gjennom dagens krise. For ledertreningsprogrammet var formålet å bidra til å inspirere kommende unge ledere til et nytt fokus i ledelse og hvordan løse vanskelige oppgaver/konflikter. Gjennom relasjon med «sine fiender» utvikle felles visjon, lederskap og vennskap parallelt. Samtidig som jeg var jeg opptatt av regionens store utfordringer var jeg opptatt av å være godt forankret i lokale hjemlige problemer. Jeg var opptatt av å skape en trygg og god fysisk arena både for våre venner fra Midtøsten og for lokale tiltak. Det medførte til at øynene falt på Abildsø gård i Oslo, en gård eiet av Selvaag. I 1998 fikk vi overta gården (på ca. 150 dekar «midt» i Oslo by) og har gradvis satt den i god stand til mye god virksomhet utover Skolegård og «Midtøsten» (Barneleir, arbeidstrening, sommerjobb for ungdom, fruktdyrking og eplemostproduksjon, Beredskapshage for sunn matproduksjon, m.m). En spydspiss for de andre Skolegårdene som er etablert (og for nye som er på vei).

• Lokal forankring: Valgte i år 2000 å rette blikket også mot utfordringer i eget samfunn (Oslo). Det resulterte i etableringen av tiltak mot mistrivsel og frafall i skolen i 2006, lenge før dette ble et offentlig hovedtema. Vi fanget opp at noe var på gang ved å lytte til lokalbefolkningen og hvilke bekymringer de hadde. 

• Banebrytende arbeid: Banet ny vei i et samfunnssystem som i starten ikke var på samme frekvens, men de sterke resultatene overbeviste gradvis skoler, foreldre og så langt de kommuner som har etablert Skolegård. 

• Hvorfor viktig for oss alle?: Det å forebygge frafall fra skole og samfunn ser jeg på som svært avgjørende for kvaliteten på det norske samfunnet. Uten omsorg for helheten får vi et samfunn som de fleste av oss ikke vil like spesielt godt. 

Kan du fortelle om et øyeblikk som minnet deg på hvorfor arbeidet ditt betyr noe?

Over 1000 barn og unge har fått en ny mulighet gjennom Skolegård tiltaket. Arbeidet bygger på et verdibasert lederskap om å bli sett, hørt, akseptert, og deretter oppleve tilhørighet og mestring. Gjennom de årlige evalueringene fra skoler og foreldre får vi tilbakemeldinger på at de fleste barna har positiv utvikling i skolemotivasjon, sosial og faglig utvikling, god overføringsverdi til hjemskole og familie. 

Sterke historier:

Historie 1 (Snuoperasjonen): En 16-åring involvert i alvorlig vold og knivstikking fikk oppfølging på gården. Gjennom tillit valgte han å snakke sant i politiavhør, fikk samfunnsstraff i stedet for fengsel på grunn av positiv endring, og jobber i dag som nestleder i en REMA 1000-butikk. Alternativet var fengsel i inntil 4 år (som ofte er normalen og som ofte ikke medfører til den endringen vi ønsker for målgruppen). Et ungdomsfengsel i Norge i dag med kun 6 innsatte har ca. 50 ansatte (Vanvittig kostnad og med helt begrensede resultater for målgruppen). Ungdommen som fikk en alternativ vei gjennom Skolegård er nå netto bidragsyter i samfunnet.  

Historie 2 (Forbildet): En tidligere deltaker som trengte Skolegård på mellomtrinnet, spiller i dag på landslaget i ishockey (scoret vinnermålet mot Canada i VM) og bruker sin plattform til å være et godt forbilde for unge.

Hverdagsmiraklene: Barn som har sluttet å snakke begynner å prate igjen; barn som opplever mestring, finner sine talenter og får sin aller første venn. Barn som ikke ønsker å leve får gradvis tilbake livslyst og glede. Etter alltid velkommen i døra med «Godt å se deg» får vi i retur etter noe tid «Godt å se deg også». 

De barna som kommer til Skolegård en dag i uka er de mest utsatte i skolen. I hovedsak har de forutsetninger for å kunne greie vanlig skole, men av ulike årsaker så trenger de noe ekstra over kortere eller lengre perioder. Men, kun en riktig god mestringsdag i uka har vi erfart kan gjøre mirakler. Noen tilfeldige sitater fra skoler og foreldre fra fjorårets skoleår som representerer hundrevis av tilsvarende tilbakemeldinger gjennom årene:

• Mindre negativ til skolen, mindre fravær
• Fått ny skoleglede, hjulpet på selvbildet, ukens høydepunkt
• Opplever mestring der, blir sett! Ikke så mange krav, mange voksne tilstede
• Han fungerer bedre i vanlig skole de andre dagene
• Mestring, vilje, klare å holde ut skoleuka, selvtillit, mer ro.
• Han er mere glad hver dag
• Nye venner og større selvtillit
• Hun har fått enda større toleranse for at barn og voksne er ulike, og hun reflekterer godt
• Veldig stor fremgang på kort tid. Barnet som vegrer seg til nye opplevelser eller krav tar nå alle oppgaver på strak arm. Stor mestringsfølelse !!
• Lærer sier han er mer sosial i klassen enn før, og snakker med flere medelever
• Har blitt god til å hjelpe andre, har stor toleranse for ulikheter.

Og listen fortsetter, side på side.

Hva har menneskene du møter gjennom arbeidet ditt lært deg?

• Ydmykhet: Erfaringen med å jobbe tett på mennesker i ulike roller og kriser har utviklet større ydmykhet og respekt for alle.
• Lærdom fra alle: Mange viktige refleksjoner og lærdommer kommer fra mennesker samfunnet ellers ikke vurderer som «kvalifiserte», så lenge man møter folk uten fordommer.
• Lederskap: Viktige sider av godt lederskap som tydelig visjon og verdibasert ledelse, tjenende lederskap gjennom praktiske eksempler, fokus på det enkelte individ (omsorg og relasjon), ansvar og delegering, gjenoppretting etter feil (trygghet), selvledelse, refleksjon og egentid.
• Resultater og ringvirkninger: Jeg erfarer at jeg kontinuerlig lærer av de vi får den ære å inkludere i Skolegård arbeidet. Det jeg erfarer skjer underveis i de forskjellige prosessene gir stadig ny innsikt som kan omformes til konkret handling;
  • Et «nytt liv» for barna med økt selvbilde/økt livsmotivasjon og positiv utvikling faglig og sosialt, noe som gir ringvirkninger tilbake på hjemskole, i familiene og blant venner. Barna viser vei i læringen når vi oppdager hva som fungerer og hva som ikke fungerer. 
  
  
  • Flere blir tydelige rollemodeller for andre barn i samme situasjonFamiliene får et løft og får det bedre, sykemeldingene hos foreldre går ned når barna fungerer bedre. Det å bli kjent med forledrene har vært avgjørende for at vi/jeg skal forstå rotårsaker og fornuftige tiltak vi utarbeider i felleskap med foreldrene. 
  
  
  • At familier blir ressurser for andre familier.
  
  
  • At lærere som jobber deltid på Skolegård bringer arbeidsmåten tilbake inn i skolen – i noen skoler kaller de noe av den endrede aktiviteten Lille Skolegård
  
  
  • At kommuner gjennom erfaringen med Skolegård gradvis endrer måten de jobber med målgruppe. Hvordan jobbe nært med en kommune? Lang læringskurve og ingen enkel oppgave, men mye lært om tilnærming for å få til god bevegelse. 
  
  
  • At Skolegård rekrutterer mange frivillige som bidrar i sine lokalsamfunn

Jeg tror at vi vil kunne nå et «tipping poin» når noen flere kommuner har valgt å etablere Skolegård. Det vil bli lettere å få gjennomslag nasjonalt for at det finnes bedre veier enn «hovedveien» i samfunnet i dag med å forebygge utenforskap i skole og samfunn. Fortsatt en jobb å gjøre, men vi er på vei… 

Hva håper du arbeidet ditt har ført til om ti år?

Nasjonal skalering: At Skolegård-modellen er etablert i et stort antall kommuner over hele landet. Gjennom et samarbeid med Allstad (eier av prestegårdene) kan 20–30 nye gårder inkluderes i en trygg og forutsigbar driftsmodell. En modell for å inkludere andre gårder med annet eierskap er også utviklet.  

Systemendring i Norge, fra utenforskap til samfunnsgevinst:

• At samfunnet og beslutningstakere har fått større forståelse for hvordan man forebygger utenforskap mer effektivt. 
• Samfunnet og beslutningstakere må ta i bruk enklere og mer grunnleggende metoder for å inkludere sårbare unge for å tette gapet i velferdssystemet.
• Foreldre som ressurs, ikke problem. Skolegård har utvidet samarbeidet med familier og beviser at et tettere partnerskap med foreldrene har et uforløst potensial i samfunnet (og medfører en bedre familiesituasjon med redusert sykefravær, familiesplittelser, o.l.)
• Høyere effekt for mindre penger. Modellen leverer langt bedre resultater til en lavere kostnad enn tradisjonelle tiltak. Dette gjør forebyggingen til en svært lønnsom investering.
• Enorm samfunnsgevinst. Ved å se på både barna og familiene som ressurser i stedet for problemer, skapes det varig endring som sparer samfunnet for store summer.

Kjernemetodikk over diagnoser:

Uansett barnets utfordringer eller diagnoser, ligger suksessen i det helt grunnleggende: Ubetinget aksept, trygg tilhørighet, forutsigbarhet og mestring. Det er slik man bygger et robust selvbilde som tåler mange av livets utfordringer. 

Menneskelig relasjon mot digital isolasjon: Ekte endring skjer gjennom fysiske relasjoner der voksne genuint bryr seg og har tid. Dette er viktigere enn noen gang som en motvekt til det enorme trykket av (u)sosiale medier som skaper barrierer mellom unge.

Det verdibaserte fundamentet: Barna er en uforløst ressurs. Foreldrene er den aller viktigste ressursen i barnas liv. Alle barn og familier er viktige for samfunnet vårt og har noe å bidra med.