Katrin Glatz Brubakk

Hvem er du og hva jobber du med?

Jeg er barnepsykolog, lektor ved NTNU og feltarbeider for Leger Uten Grenser. I tillegg til å arbeide med traumatiserte barn, er jeg opptatt av å motivere andre til å engasjere seg.

Hva er det du virkelig brenner for i arbeidet ditt?

Barn i krise, krig og på flukt trenger å kjenne på glede! Opplevelsen av ubekymrede øyeblikk, positiv fysisk aktivitet og latter regulerer et stresset og overbelastet nervesystem. Å kunne leke, glemme bekymringer og å bare være barn er en vesentlig del av å hjelpe barn med å takle traumatiske erfaringer, og jeg legger til rette for det så mye jeg kan, selv når bombene faller.

Når jeg drar i felt, er min koffert alltid pakket med såpebobler. Med dem kan stressede barnekropper øve på å puste og slappe av, vi kan dele latter og glede og såpeboblene kan avlede fra de vanskelige tankene for en stund. Å få en pause fra det verste i livet er vesentlig for bedre psykisk helse og bygger motstandskraft. Slik kan vi forebygge de verste skadene av traumer og hjelpe forskremte, tilbaketrukne og urolige barn tilbake på et sunt utviklingsspor. Sammen blåser vi ikke bare bobler, men puster liv i håpet om en bedre hverdag. Derfor kaller jeg også boblene for HÅPEBOBLER.

Men hva jeg kan gjøre alene, er ikke nok. Jeg brenner for at flere skal engasjere seg for barns hverdag både her hjemme og ute. Derfor bruker jeg mye tid å fortelle om hva traumer gjør med barn og hva de trenger. Gjennom intervjuer i media, undervisning, foredrag og å skrive bøker, prøver jeg å vise hvordan vi kan hjelpe. Jeg har en urokkelig tro på at vi vanlige mennesker kan gjøre en forskjell. Noen ved å reise i felt som meg, andre ved å samle inn utstyr barn trenger eller å snakke med nabogutten som trenger noen trøstende ord. Sammen kan vi gi barn den oppveksten de fortjener!

Hvorfor tror du at nettopp du er nominert til Årets Ladejarl?

I en tid da mange kjenner på manglende håp og følelsen av hjelpeløshet, er jeg bevisst på å løfte frem håpet og å vise at vi alle kan gjøre noe for andre, enten det er store eller små ting. Hva vi gjør er ikke så viktig, men at vi gjør. Det er grunnlaget for et godt samfunn med plass til alle.

Verden får det bedre når vi engasjerer oss, og vi får det bedre når vi engasjerer oss for andre.
Oppdraget som feltarbeider begrenser seg egentlig til å hjelpe konkret der jeg er. Men jeg tenker større, vil ha med meg flere og ser derfor alltid etter muligheter for hvordan jeg kan øke effekten av innsatsen min. Hver gang jeg drar på oppdrag, oppfordrer jeg folk til å bidra: til å donere klær til flyktninger som kommer i land uten annet enn det de har på kroppen, samle inn sko til flyktningbarn, bidra til innkjøp av bind slik at fattige jenter kan gå på skole og nå sist med å strikke babyluer til barn i Gaza etter at mange babyer føs i hjel i vinter.

Jeg får ofte tilbakemeldinger og hilsener fra mennesker i hele landet som takker meg for at jeg tilrettelegger slik at også de kan hjelpe. For at jeg viser at det nytter og at de kan bidra til å gjøre hverdagen for barn i krise litt bedre. En av disse tilbakemeldingene er:

«Du har unik evne til å vise oss alle at vi kan bidra til å gjøre verden litt bedre – selv om det er små handlinger for hver av oss. Der vi ellers kan føle oss hjelpeløse, viser du vei og lager igjen og igjen prosjekter der det er mulig for den «vanlige mannen i gata» å bidra. Hilde Fjellvær, Førsteamanuensis ved NTNU.

Jeg tror at det er nettopp kombinasjonen av konkret hjelp som barnepsykolog og evnen til å engasjere andre som gjør at jeg ble nominert.

Hvordan utøver du verdibasert tillitsledelse i ditt arbeid?

Verdier som likeverd og medmenneskelighet styrer mitt engasjement. Jeg er opptatt av at folk skal kjenne seg igjen i de historiene jeg formidler slik at vi minsker kløften mellom «oss» og «dem». Alle foreldre er bekymret når barna ikke har det bra, uansett hvor i verden vi bor. Ved å engasjere mennesker til handling og solidaritet her hjemme gjør vi verden litt bedre og varmere å leve i. Grunnlaget for mitt arbeid er en sterk tro på at helt vanlige mennesker kan gjøre en forskjell for andre.

Hva er det du håper å oppnå med arbeidet ditt?

Jeg håper å øke engasjement for at barn får det bedre! Enten det er på flukt eller det er her hjemme. Ved å spre informasjon om hva barn trenger og hvordan de påvirkes av traumer, håper jeg at flere ser og bryr seg. Ved å tilrettelegge for at selv «mannen i gata» kan hjelpe, håper jeg å bidra til at mange engasjerer seg og viser den omsorgen barna fortjener.
Det sies at en god barndom varer hele livet. Jeg vil bidra til at så mange barn som mulig får en god barndom.