Kim Wigaard

Kim Wigaard er en av de ti potensielle ladejarlene 2024. For å bli bedre kjent med han og hva han brenner for at vi slått av en liten prat.

Hvem er du og hva jobber du med?

Jeg jobber innenfor musikk og underholdningsbransjen. Nå jobber jeg som dirigent for 4 kor, og på det meste har jeg hatt ansvaret for 10 kor på en gang. Jeg synger mye selv, skriver ny musikk og jobber som konferansier. I tillegg til dette reiser jeg rundt som foredragsholder med tre forskjellige foredrag om musikkens kraft, det å være pårørende til demens + menn og spiseforstyrrelser. I jobben som Vocal-coach for min gründervirksomhet Stemmeakademiet, lærer jeg hele Norge i å bruke stemmen sin gjennom sangkurs. Mine hjertesaker som jeg har jobbet frivillig for i over 10 år er Demenssaken, musikkens kraft og spiseforstyrrelser.

Hva brenner du for?

Min største lidenskap i livet er å bruke musikken til noe konstruktivt for andre menneskers helse. Ikke bare synge selv, men å få andre til å ha det bedre og å skinne gjennom sang og musikk. Musikken samler oss, kurerer depresjon og angstlidelser og er den beste ikke-medikamentelle behandlingsmetoden i demensomsorgen og eldreomsorgen. Ingen er ansvarlig for egen sykdom, og samfunnet må ta tak i og skape verdige og gode løsninger for at mennesker med demens kan leve et godt liv helt til siste vers er sunget.

Hvorfor tror du at du er nominert til Årets Ladejarl?

Jeg tror jeg er nominert for arbeidet mitt i demens-, og eldreomsorgen, som jeg har jobbet frivillig for de siste 10 årene. Gjennom Demenskoret fikk vi endelig bevist musikkens kraft og satt demenssaken skikkelig på kartet. En gruppe mennesker som er glemt av samfunnet vårt.
Min oppgave i livet har vært å gjøre noe godt for dem. Ikke for meg selv, men for noen andre som trenger det mer enn meg. Jeg reiser rundt på sykehus og demenshjem for å tilføre glede og samhold gjennom sang og musikk. Opptil 200 demenskor er nyoppstartet etter TV-serien og demenskor har blitt en folkebevegelse i hele Norge. Noe som gjør meg lykkelig i hjertet mitt. Korsang kan virkelig forandre livet til mennesker som er isolert, deprimert med en dødelig diagnose og har mistet en stor del av seg selv. Jeg har selv erfaring med denne sykdommen med 5 demenstilfeller i nær familie. Og når vi synger sammen, vekkes minner tilbake og koristene finner tilbake til den de er. Ingen er ansvarlig for egen sykdom, det er veldig viktig for meg å presisere og formidle.

Fortell kort om hvordan du leder- og arbeider verdibasert

Jeg dirigerer Demenskoret (NRK) hver eneste onsdag, og reiser Norge rundt for å spre kunnskap, musikk, allsang og glede til folket med mange av de 200 nyoppstartede demenskorene. Jobber frivillig som likeperson i Nasjonforeningen for folkehelsen, hvor jeg prater med unge mennesker som er pårørende.

Et spennende prosjekt har vært å delta i forskning omkring musikkens betydning for menneske og samfunn. Det viser seg at: Samsang og aktiv lytting til musikk øker hjerneaktiviteten vår, senker stresshormonet kortisol, øker oxytocin-produksjonen i hjernen (gledeshormon). Sang kan også gi lavere blodtrykk. Når vi synger sammen avtar proteinet fibrinogen, som gjør at blodet koagulerer og kan forårsaker blodpropp. Musikken styrker immunforsvaret vårt og frigjør endorfiner som virker hemmende på smerte, angst, ubehag og depresjon. Den øker livskvalitet og kreativitet og påvirker psyken vår som gjør at vi føler oss sterke, glade, energiske og euforiske. Når vi synger øker testosteron-innholdet i spyttet, som har en byggeffekt på skadet vev i kroppen. Sang og musikk er svært relasjonsbyggende og gjør at vi kjenner oss som en del av et felleskap, og er derfor svært positivt for en av vår tids største samfunnsutfordringer: ensomhet.

Med den nye eldrebølgen foran oss, en økning av de to nye folkesykdommene; demens og kreft, trenger vi å få implementert mer musikk i alle sektorer i samfunnet vårt. Dette er det jeg ønsker å bruke tiden min på. Fordi det er livsnødvendig. Jeg jobber politisk for regjeringen i Norgeshistorien første NOU av Musikkfeltet (Norsk Offentlig Utredning) som en del av Musikkutvalget, hvor musikk og helse er min kampsak. I år debatterte jeg på Arendalsuka mot politikernes syn omkring dette. I Oslo fikk vi innvilget 5.000.000 kr til demenskor i alle bydeler de neste to årene, men vi trenger at pengene til musikk og helse ligger forutsigbart som en del av virkemiddelapparatet i kommunene og fylkeskommunene, så demenskor og helsekor kan ha en stabil fremtid ved å søke penger til drift. For er det noe mennesker med demens trenger er det forutsigbarhet. Jeg gir meg ikke før musikk i samfunnet vårt blir prioritert av politikerne.