Ayesha Wolasmal

Hvem er du og hva jobber du med?

Jeg heter Ayesha Wolasmal og jobber som humanitær rådgiver i Afghanistan. Der jobber jeg for å sikre grunnleggende helsetilbud for kvinner og barn. Jeg jobber direkte med sårbare og underprivilegerte grupper som er under stadig større press som følge av Talibans maktovertakelse og Vestens dramatiske exit i 2021. En stor del av jobben min handler om å sikre tilgang til helsetjenester og vaksiner gjennom aktivt helsediplomati med Taliban-myndighetene på ulike nivåer. Jeg er også engasjert i verdispørsmål utenom arbeidstid i mitt frivillige arbeid for å sikre kvinners rett til utfoldelse og utdanning under særdeles krevende politiske forhold i Afghanistan. Jeg er opptatt av å formidle geopolitiske realiteter på en nyansert og forsonende måte for å øke forståelsen blant mennesker og kulturer som ved første øyekast kan fremstå som motpoler.

Hva brenner du for?

Jeg brenner for menneskeverd og dialog, spesielt i situasjoner der ulike grupper har liten tillit til hverandre. I mitt arbeid i Afghanistan snakker jeg med Taliban ledere og andre sivile aktører som jeg er dypt uenig med og som jeg har veldig lite til felles med holdnings og verdimessig. Jeg mener at vi må snakke sammen for å finne pragmatiske løsninger til det beste for resten av befolkningen. Dette er enda viktigere i samfunn preget av tiår med krig, konflikt og tillitskriser. Jeg er opptatt av å etablere mellommenneskelige relasjoner som kan bidra til gjensidig respekt og aksept gjennom praktisk forsoningsarbeid i felt og nyansert kunnskapsformidling i den offentlige debatten.

Hvorfor tror du at du er nominert til Årets Ladejarl?

Jeg tror det er fordi jeg har en veldig praktisk og konkret tilnærming til arbeidet mitt i krigs og konfliktsoner. Nærheten jeg har til konflikter og tilgangen til aktører bidrar til at jeg forstår hva som må til for å få til endring, samtidig som jeg er opptatt av å konfrontere likegyldighet og å sette kriser som får lite dekning og oppmerksomhet i Norge og Vesten på dagsorden.
Da Taliban stengte universitetsdørene for afghanske jenter på julaften i fjor, tok jeg til orde for at Norge måtte gjøre mer og stå for de verdiene vi sier at vi har. Forslaget mitt om studentvisum til afghanske kvinner fikk stor støtte i mediene, akademia og sivilsamfunn og har resultert i et offentlig-privat samarbeid for å sikre afghanske kvinners rett til utdanning, gjennom studier i nærområdene, digitalt og gjennomtenkte lokale tilbud. Jeg er sikker på at denne nominasjonen vil bidra til at jeg kan utvide partnerskapet og sørge for at flere jenter får tilgang til utdanning.

Fortell kort om hvordan du arbeider verdibasert:

Jeg tror på lederskap som mobiliserer på vegne av de som trenger det mest. Jeg er opptatt av å omdefinere grensene for hva som er mulig å gjennomføre, gjennom offensivt engasjement, politisk ansvarliggjøring, relasjonsbygging og pragmatiske løsninger. I mitt arbeid har jeg vært opptatt av å bygge gode lag og allianser bestående av mennesker som har en genuin drivkraft, samvittighet og gjennomføringsvilje, uavhengig av religiøs og kulturell bakgrunn. Min viktigste egenskap profesjonelt og privat er at jeg har tydelig og synlig engasjement på vegne av mennesker som ikke alltid blir sett eller hørt. Det er et ansvar som forplikter meg som person uavhengig av profesjonelle titler og roller.