Katrin Brubakk

Vi ble litt bedre kjent med Katrin Brubakk og hennes engasjement for flyktningbarna etter en liten prat.

Hvem er du og hva jobber du med?

Jeg er barnepsykolog, universitetslektor ved NTNU og feltarbeider for bla Leger Uten Grenser. De siste 7 årene har jeg jobbet i mange ulike flyktningekontekster – Egypt, Kongo, Libanon og på en redningsbåt i Middelhavet, men mest tid har jeg brukt i flyktningeleiren Moria i Hellas der jeg har vært 11 ganger til nå. Når jeg ikke er i felt, bruker jeg all min fritid til å engasjere og informere om flyktningbarns kår. Jeg tok initiativ til og sitter i ledergruppen for organisasjonen «Moriabevegelsen» som jobber for å bidra til opplysning om, engasjement for og konkret hjelp til barn på flukt.

Hva brenner du for?

Som barn har jeg selv opplevd at verden kan være utrygg og jeg er derfor brennende opptatt av at barn skal ha det bra! Etter utallige oppdrag i felt, har jeg sett hvor viktig det er at sårbare barn på flukt må ivaretas. Å måtte legge på flukt er en katastrofe i seg selv, men svært mange av disse barna har opplevd alvorlige traumer og lever i utrygge betingelser over lang, lang tid. Jeg har møtt barn som slutter å snakke og spise fordi de er helt lammet av frykt. Jeg har vært med å lappe sammen ungdommer som selvskader fordi de ikke lenger holder ut usikkerheten i leiren. Å kunne møte dem med varme, trygghet og ro slik at de igjen kan stole på at det finnes godhet i verden er en gave. Å gi dem psykologisk hjelp slik at de gjenfinner troen på livet er det mest meningsfulle jeg kan gjøre.

Men jeg er like brennende opptatt av at også vi her hjemme kan bidra til bedre betingelser for dem gjennom for eksempel innsamlinger og å spre kunnskap. Slagordet mitt er: «Sammen kan vi få til det umulige!» Min største styrke tror jeg ligger i evnen til å engasjere andre til handling.

Katrin har en unik evne til å vise oss alle at vi kan bidra til å gjøre verden litt bedre – selv om det er små handlinger for hver av oss. Hun engasjerer der vi ellers kan føle oss hjelpeløse og lager igjen og igjen prosjekter der det er mulig for den «vanlige mannen i gata» å bidra. Det kommer i tillegg til hennes eget eksempel som gjør at vi alle får lyst til å bli bedre mennesker.  
Hilde Fjellvær, Førsteamanuensis ved NTNU.

Jeg har engasjert tusenvis av mennesker fra Finnmark i nord til Lindesnes i sør til å samle inn sko til barna i Moria, mange hundre kilo strikkede sokker og luer er produsert og fraktet til ulike leire. Jeg har initiert kampanjer på sosiale media, startet innsamlinger og motivert til engasjement ved å vise hvordan hver enkelt kan bidra. Fra barn til bestemødre har blitt engasjert i å vise solidaritet og hjelpe helt konkret.

Mitt siste prosjekt var å skaffe sanitetsbind til flyktningjenter i Libanon. De er dyre og vanskelig å få tak i lokalt, og uten dem kan ikke jenter gå på skolen. Vi samlet inn 120 kilo bind og om lag en kvart million kroner til å kjøpe flere. Min drøm er å bygge opp «Dignity Centers» (Verdighetssenter) i leirene i Libanon der jenter kan fortsette å få gratis bind, ha et felles møtested der de kan dusje uten å gjemme seg bort, men også få helseopplysning og trygt snakke om «jenteproblemer». Slik kan vi bygge sterke jentefellesskap og sikre at de kan fortsette sin utdanning. Det ville jeg brukt de eventuelle prispengene til.

Hvorfor tror du at du er nominert til Årets Ladejarl?

Jeg tror kanskje jeg er blitt nominert fordi jeg over tid har vist et stort engasjement og utholdenhet i kampen for at barn på flukt skal få oppfylt grunnleggende rettigheter som skolegang og et trygt sted å bo, og at de skal få tilgang til psykisk helsehjelp. Jeg er blitt kalt en ildsjel og en sta energibunt når det gjelder kampen for barns rettigheter. Jeg prøver å bruke fagkunnskap til å gi både konkret helsehjelp til flyktningene i leirene og til informasjonsarbeid og å gjøre det lett for folk å engasjere seg her hjemme.  Gjennom «Moriabevegelsen» har mange hundre tusen mennesker deltatt på aksjoner, underskriftskampanjer, innsamlinger og markeringer. Over 1 million har sett videoen fra min appell foran Stortinget med krav om at barna fra Morialeiren måtte evakueres.

Jeg prøver å sette en ofte glemt gruppe på dagsorden, og for det har jeg blitt nominert til Årets Trønder i 2020 og 2021, Redd Barnas rettighetspris i 2020 og har blitt innlemmet i Wall of Feminism i 2021.

Fortell kort om hvordan du leder og arbeider verdibasert:

Verdier som likeverd og medmenneskelighet styrer mitt engasjement. Jeg er opptatt av at folk skal kjenne seg igjen i de historiene jeg formidler slik at vi minsker kløften mellom «oss» og «dem». Alle foreldre er bekymret når barna ikke har det bra, uansett hvor i verden vi bor. Ved å engasjere mennesker til handling og solidaritet her hjemme gjør vi verden litt bedre og varmere å leve i.