Adrian Tollefsen

Hvem er du og hva jobber du med?

Jeg er 33 år og bor i Hokksund. Jeg har vokst opp med en mor med psykiske problemer, og bestemte meg sammen med tre venner å stifte Mental Helse Ungdom 5. mars 2005. Jeg har jobbet i Mental Helse Ungdom siden da, og jobber der den dag i dag.

Hva brenner du for?

Jeg har et brennende ønske om at barn og ungdom skal ha en god oppvekst og ha de beste muligheter for et godt liv. Noen barn har vanskelige levekår, mens andre selv har psykiske problemer. Samfunnet, organisasjoner som Mental Helse Ungdom, er viktige aktører, men det viktigste er vi enkeltmenneskene. At vi gjør det vi kan – for å inkludere de rundt oss som har det trøblete. Jeg har egentlig viet livet mitt til psykisk helse – og jobbet ti år i Mental Helse Ungdom, og før det jobbet jeg ca. fem år som frivillig. Under Covid-pandemien sliter mange barn og ungdommer enda mer enn før. Det har dessverre nesten blitt noe som ungdom fra alle hjørner av landet kan kjenne på. Isolasjon, ensomhet, venner som man ikke kan være sammen. Derfor brenner jeg for barn og unge som sliter spesielt, men også for alle andre som er berørt av psykiske helseproblemer. For en som har vokst opp med det så nært – håper jeg min erfaring kan være til nytte.

Jeg begynte også som smått som lokalpolitiker, fordi jeg ville gjøre noe med kommunens psykiske helsetjeneste for barn. Mamma og mine livserfaringer tok meg dit. Jeg føler jeg både gjennom jobb, men også som hobbylokalpolitiker, får utrettet mer enn om jeg ikke gjorde dette.

Da krigen brøt ut i Ukraina følte jeg et stort behov for å engasjere meg i dette. Jeg visste med en gang at mennesker ville komme til Norge, og de ville trenge støtte, hjelp og veiledning. Jeg tok initiativ til å arrangere hjelpesendinger til Ukraina. Jeg fikk med meg noen venner og satte i gang. I løpet av den første uken av krigen samlet vi inn over 231 vintersoveposer, 100 ulltepper, 202 pakker superundertøy, 1.100 batterier, 151 ryggsekker og store mengder førstehjelpsutstyr som vi fikk sendt nedover siste uken i februar. Deretter fulgte flere sendinger. Til sammen samlet vi utstyr verdt 350 000 kroner.

Jeg og to andre bekjente i Øvre Eiker stiftet raskt «Øvre Eiker for Ukraina». I denne foreningen arrangerte vi bussturer i kommunen, til teknisk museum og guidet tur for nye innbyggere. Vi har arrangert båttur og samlet inn pc-er og mobiler til unge flyktninger. Vi arrangerer torsdagstreff for alle nye flyktninger hvor offentlige etater er velkomne til å fortelle. Vi bistår som velkomstguider og med råd på valg av opplæring og har allerede fått flere ungdommer inn i videregående opplæring. Dette arbeidet – som jeg ikke ante jeg skulle gjøre – er jeg veldig stolt av – for det handler i bunn og grunn om at alle barn og ungdommer i Norge, skal ha de beste forutsetninger for å leve et godt liv.

Hvorfor tror du at du er nominert til Årets Ladejarl?

Jeg er ikke sikker på det, men det er kanskje noen som har fulgt med på Mental Helse Ungdom, kanskje også på meg. Kanskje har en ungdom som jeg har klart å hjelpe litt på vei i min gjerning, eller en forelder. Det er en stor ære å bli nominert, så tusen takk.

Fortell kort om hvordan du leder og arbeider verdibasert:

For meg har alle mennesker en stor egenverdi. Folk er forskjellige, og man bør lede med det som utgangspunkt. Jeg tror og har erfart at alle ut fra sine forutsetninger kan bidra stort., så lenge man tilrettelegger. Som leder prøver jeg etter beste evneprøver å hente ut det folk har i seg. Noen er selvgående, mens andre trenger mer bistand. Jeg har aldri gitt opp noen i min ledergjerning – og jeg har sett uføretrygd og sorg bli til arbeid, glede og mestring. Jeg har møtt mennesker som har ønsket om å forlate dette livet, men som har fått hjelp, fått et arbeid. Og med det, stolthet, trygghet og et ønske om å leve. Vi mennesker havner i situasjoner hvor vi trenger medmenneskelighet, lederskap og styrke. Hvis jeg kan bidra med dette på ulike vis er jeg veldig glad. At noen finner sin vei til å mestre livet er stort å bivåne.