Historien om Lade Gaard

Historien om Lade Gaard starter på 800-tallet da Harald Hårfagre kom til Trøndelag for å samle Norge til ett rike. Det står i Snorres Saga at Håkon Grjotgardsson kom kong Harald Hårfagre i møte med en stor hær og ble hans jarl i Strindafylket (der kongsgarden Lade ble bygd) da Harald la under seg de åtte kongedømmene i Trøndelag.

Harald Hårfagre (konge ca. 865 – ca. 933) bygde den første gården sin på Lade på slutten av 800-tallet og omtalte den som «sin rette heim».

Håkon Grjotgardsson Ladejarl (ca. 860 – ca. 910) var den første jarl på Lade. Han kom fra Ørlandet på Fosen, og hjalp Harald Hårfagre med å gjøre kongens flåte fulltallig. Harald Hårfagre giftet seg med den ene dattera til Håkon, Åsa.

Håkon Ladejarl (ca. 935 – 995) ble kalt Håkon den mektige og var sønn av Sigurd Ladejarl. I 995, kom Olav Tryggvason til Trøndelag med en hær. Kongen ville ha bort jarlen og jarleveldet på Lade. Håkon mistet etter hvert også all støtte hos stormennene og bøndene i Trøndelag. Det hele endte med at Håkon ble drept i februar 995 av sin egen trell, Tormod Kark, mens han gjemte seg for Olavs hær i grisebingen på gården Rimol i Melhus. Olav Tryggvason bodde to år på Lade (995 – 997) før han grunnla Nidaros (Trondheim).

Lade ble krongods ved reformasjonen i 1537.

Hans Ovesen Røed, (1550 – 1598) en dansk adelsmann, overtok Lade Gaard etter et makeskifte med danskekongen i 1574. Ved makeskiftet fikk han også Ringve og Devle samt Storfosen og annet offentlig eid gods i bytte mot eiendom (Sørgård) i Danmark. Han gjorde Lade til adelig setegård og er den eneste i Trondheim som har hatt denne verdigheten.

Omkring 1645 ble Lade pantsatt til Caspar Christophersen Schøller, bror av Tordenskiolds oldefar. Pantet ble aldri løst inn, og ved Caspars død ble Lade overtatt av hans datter Hilleborg Schøller. I 1697 selger Hilleborg til generalmajor Johan Wibe. Han bygde nye hus på gården i fransk rennesansestil. 31. juli 1704 ble Wibe beæret med besøk av danskekongen, kong Fredrik IV som spiste middag på gården. Det var ved dette besøket at den 14 år gamle Peter Wessel (1690-1720) fra nabogården Ringve så sitt snitt til å rømme med kongens skip til København. 18 år gammel ble han utnevnt til sjøkadett ved Holmens Kadettskole. 21 år gammel ble han kommandør på den nybygde fregatten Løvendahls Galej. Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold. Han ble drept i en kårdeduell med Jacob Axel Holstein i 1720.

Grosserer Hilmar Meincke (1776 – 1830) kjøpte Lade Gaard i 1809 for 20 000 riksdaler. Han rev de gamle bygningene fra Wibes tid og oppførte det komplekset vi ser i dag, som er en blanding av engelsk palladiansk herregårdstil og norsk panelarkitektur. Lade ble dermed den flotteste lystgården øst for Trondheim. Etter Meinckes enke, Anna Maries død i 1844, ble gården solgt til krigsråd Knud Holtermann. Han bodde fast på gården og førte et gjestfritt hus, men solgte imidlertid bort store deler av eiendommen. Fra 1858 var Holtermanns svigersønn, oberst Morten Lyng Lossius, gift med Inger Marie Krause Holtermann, eier av Lade. Lossius var en virksom mann og drev gården godt. Den storvokste og røslige obersten ble av kong Oscar II benevnt med tilnavnet «Ladejarlen».

Gården ble fredet i 1923, men bygningene ble etter hvert dårligere vedlikeholdt. Gården var i perioden 1940 – 1945 rekvirert av tyskerne. Lade ble innlemmet i Trondheim kommune i 1952 og eiendommen ble ytterligere utstykket. I årene 1963– 1994 ble bygningene benyttet av Sosialhøgskolen.

1991 skrev Adresseavisen at sosialhøyskolen var i ferd med å vokse ut av Lade Gaard. Odd Reitan kastet seg på telefonen og ringte daværende ordfører i Trondheim Marvin Wiseth med et klart ønske: «Jeg vil kjøpe Lade Gaard». Etter mye arbeid og energi gikk kjøpet i orden og i 1992 ble Reitangruppen v/ datterselskapet REITAN EIENDOM AS ny eier. Gården kom dermed igjen i privat eie og fungerer i dag som REITAN sitt kulturelle og finansielle hovedsete.